Blogg

Hva er det egentlig som gir oss bedre livskvalitet? Innenfor psykologien peker teorier om grunnleggende menneskelige behov på noen tydelige svar. Forskning viser at vi mennesker er dypt relasjonelle vesener, som har levd sammen i flokk. Vi er avhengig av tilknytning, tilhørighet, oppmerksomhet og et velfungerende belønningssystem for å ha det godt.
Det er nettopp disse behovene Rådet for psykisk helse har tatt utgangspunkt i gjennom modellen: 5 GREP FOR HVERDAGSGLEDE.
Å være oppmerksomt nærværende: Dette kan roe stressystemet og styrke den indre sammenhengen og trygghet. Bruk sanseapparatet, legg merke til pusten, kjenn etter hvordan kroppen har det, sett ord på følelsen gjennom dagen.
Være aktiv- stimuler belønningssystemet: Fysisk aktivitet er tett koblet til hjernens belønningssystem. Bevegelse frigjør signalstoffer som kan dempe stress, angst og nedstemthet og samtidig øke opplevelsen av energi og mestring.: for eksempel: gå en rolig gåtur, strekke kroppen, bevege seg til musikk hjemme er fine aktiviteter.
Fortsett å lære, bygg mestring og mening: Å lære noe nytt aktiverer nysgjerrighet og mestring som igjen styrker selvfølelse og motivasjon. Forskning viser at opplevelsen av utvikling er viktig psykisk helse igjennom hele livet. Det handler ikke om å bli flinkere, men om å være i bevegelse mentalt- og erfare at "jeg kan".
Å har gode relasjoner og tilhørighet er grunnleggende menneskelige behov. Ta vare på relasjoner. Relasjoner handler om gjensidighet og kontakt og trygghet. De kan gi deg verdifull støtte den dagen du virkelig trenger det. Det å dele hvordan du har det. Å ta kontakt med noen du stoler på. Å oppleve å bli sett og hørt.
Det å gi! Å gi til andre aktiverer både belønningssystemet og følelsen av mening. Når vi gir, tid, omsorg eller oppmerksomhet, bekreftes vår sosiale tilhørighet og opplevd verdi. Å gi kan også handle om å møte seg selv med vennlighet. Omsorg, enten det den rettes utover eller innover er helsefremmende. Det å lytte uten å løse. Å gjøre noe fint for andre- eller for deg selv. Å bidra med det du har, akkurat nå.
De fem grepene er ikke ment som krav eller prestasjoner, men som invitasjoner til støtte grunnleggende menneskelige behov i hverdagen. Samlet bidrar de til å styrke beskyttende faktorer mot stress og psykiske plager- og til å fremme livskvalitet over tid.

Noen ganger virker det som tankene får et eget liv. De snurrer rundt og rundt, og selv om du prøver å finne løsninger, blir du bare mer urolig. Grubling og bekymring kan starte som et forsøk på å skape kontroll — men ender ofte med å tappe deg for krefter.

For å stilne milde typer tankekjør,er en av de mest effektive tingene du kan gjøre når tankene løper rundt i ring ,å distrahere/avlede deg selv.

Egentid er tid man bruker for seg selv,til å gjøre aktiviteter man selv ønsker og som gir en følelse av velvære.Dette kan være alt fra trening,lese en bok,gå en tur,meditere,drive med hobbyer eller rett og slett bare slappe av. Å ta seg tid/ha mulighet til egentid er viktig for mental helse og trivsel.Det gir mulighet til å koble av hverdagens stress og krav.og kan bidra til å øke energinivået og bedre humøret

Samtaleterapi,livsstilsendringer og kriseplan er viktige tema

Følelser som kompass – hvordan lytte til kroppen og forstå egne behov

Følelser er ikke tilfeldige - de er kroppens måte å gi oss signaler på. Når du kjenner uro i magen, press i brystet eller en indre rastløshet prøver kroppen å fortelle deg noe om hva du trenger.

Leve med en bevisst oppmerksomhet på øyeblikket. "Våkne opp" fra automatisk og rutinepreget atferd til å delta og være tilstede i våre egne liv "her og nå" uten å vurdere og dømme. Handle på en effektiv måte, slik at du og dine nære oppnår egne mål sammen.

Hvor ofte er du snill med deg selv når livet er vanskelig? Mange av oss er gode på å støtte venner, men harde og kritiske mot oss selv.

Selvmedfølelse betyr å møte seg selv med vennlighet, forståelse og tålmodighet - spesielt når livet er tøft. Det handler ikke om å synes synd på seg selv, men å gi seg selv støtte og varme i stedet for kjeft og kritikk.

I en hverdag som ofte oppleves som travel, full av krav og forpliktelser er det lett å føle seg overveldet. Vi kjenner det på kroppen - i form av uro, smerter, søvnvansker, irritabilitet eller følelsen av aldri å få nok tid. Det er et jag for å prestere enda bedre, kjede seg fort og ikke være fornøyd med situasjonen. Og vi sammenlikner oss med andre.

Selvivaretakelse er et tiltak jeg ofte trekker frem for dem som har mildere eller moderate depresjoner.Ordet Selvivaretakelse indikerer at vi skal ivareta oss selv ved at vi skal kunne kjenne etter egne behov og hva slags behov man har for støtte og regulering.Belastninger i hverdag og/eller arbeidslivet kan føre til depresjons tilstander ,og en er da mindre klar over egne behov og trenger å påminnes hva som kan være bra for en.Det å sortere og sammen finne ut hva som er et bra gjøremål akkurat her og nå for å bygge energi og styrke seg selv ,er etter min mening et viktig tiltak for å oppleve bedring i en depresjons tilstand.Det er nok krevende og vanskelig å gå på stranden når man er deprimert,men en kort spasertur i solen kan bryte isolasjons trang og gi påfyll av sanseopplevelser.

Håndtering av angst

Når følelsene tar over – hvordan forstå og regulere dem

ADHD – Verktøy og teknikker som hjelper i hverdagen

Mindfulness ved havet

Trenger du en pause? Gå til havet.

Noen ganger blir hodet fullt. Alt skjer på én gang - tanker, stress, krav, følelser. Det kan bli for mye.
Da kan det faktisk hjelpe å dra et sted hvor du ikke trenger å prestere, forklare eller fikse noe. Et sted som bare er.

Havet, for eksempel.

Der ute er det alltid i bevegelse, men likevel rolig. Du hører bølgene slå svakt mot land. Kanskje en båt glir forbi, eller en måke skriker over deg. Kanskje du ser ei hegre som står helt stille i vannkanten, eller en tjeld som piper bortover svaberget. Lukten av salt og tang, vind i håret. Alt dette gjør noe med deg - uten at du trenger å gjøre noe selv. Der var en havørn, Jeg så en oter fiske i sjøen.

Det kalles mindfulness. Å være helt til stede - ikke i hodet, men i kroppen. I det som skjer akkurat nå. Når du er ved havet, skjer det nesten av seg selv.

Forskning viser at natur, spesielt vann, kan roe ned tankekjør, senke stress og gjøre at du føler deg litt mer i balanse. Det er som om hjernen din tar en dyp utpust.

Så - neste gang du kjenner at alt bare er kaos, ta deg en tur til sjøen. Ikke for å gjøre noe. Bare for å være. Lytt. Se. Pust.

Havet dømmer ikke. Havet bare er. Og det kan være akkurat det du trenger.

© Psykisk Støtte

Høyintensiv trening-en kraftfull medisin for psykisk helse og rusproblematikk

De siste årene har det blitt økende fokus på hvordan fysisk aktivitet, og spesielt høyintensiv intervalltrening (HIT), kan fungere som en form for "medisin" for psykiske lidelser og rusrelaterte utfordringer. Forskning fra blant annet NTNU og
Rådet for psykisk helse viser at trening ikke bare bedrer den fysiske helsen, men også kan ha en direkte effekt på hjertet og psykisk velvære.

Én tur i uken i naturen kan være nok
Du trenger ikke trene hver dag eller presse deg gjennom harde økter på treningssenteret for å få bedre psykisk helse. Noen ganger holder det med én tur i naturen i uka. Forskning og anbefalinger fra Helse Norge viser at selv små mengder fysisk aktivitet kan ha stor effekt på humøret, stressnivået og den mentale balansen.

Naturen virker beroligende
Å gå i naturen gir en pause fra hverdagens mas og skjermer. Når du beveger deg i grønne omgivelser, senkes stresshormonene i kroppen. Samtidig aktiveres deler av hjernen som gir ro og velvære. Det handler ikke bare om bevegelse – det handler om hvor du beveger deg. Naturen har en dokumentert positiv effekt på mental helse, og mange opplever at tankekjøret stilner, og skuldrene senker seg.